Hvorfor er det så viktig å elske seg selv?

Tiden er kommet for at vi skal lære oss å vokse inn i vår storhet. Det å elske oss selv. Bare da kan vi være de lysmestrene som vi har kom til denne jorden for å bli. Vi kan bare vokse inn i våres storhet ved å erkjenne våres småhet.

Det er på tide at det mørke som har holdt jorden fast så lenge, må forløses og at vi må komme oss igjennom det. Det er tungt men vi må bruke de hjelpemiddlender som blir gitt oss og det å kunne hjelpe hverandre.

Uten at vi stopper oss selv hver gang vi føler, tenker eller sier ting som ikke er i harmoni og balanse, kommer vi oss aldri ut av mørket.

Det valget vi tar for å gå lysets vei, hva er det? Tenk over det! Hva er det viktigste her i livet for å få en forandring? Hva må vi gjøre?

Vi må begynne å elske oss selv!
Ja, jeg vet at det er vanskelig å skulle klare å elske oss selv. Vi møter med engang på alle de deler av oss selv som ikke er i balanse… (Karmaen) Alle de negative delene som ligger i oss som vi har skap eller vi har arvet fra våres forferder. Vi har ingen annen utvei enn å begynne å jobbe fordi at våres lengsler er så store.

Fordi Gud betyr kjærlighet og den kan bare elske ubetinget. Så det som ligger i Kilden, i GUD er Alt som Er, den er derfor også i Deg og Meg, det vil si at,

 VI ER DEN. VI ER KJÆRLIGHETEN!

Ved å være kilden, GUD, har vi livskraften som får hjertet vårt til å slå og kroppen vår til å fungere. Ved å være kilden, GUD har vi den frie viljen. Kildens kraft aksepterer oss og tilgir oss ved å la livskraften strømme gjennom oss alle, uansett innstillinger til livet. Vi har anledning til å prøve ut alle våres ytergrenser. For å lær hva det vil si. Jeg syns det er lettere å se livet som en skole som jeg går på for å lære meg forskjellige ting.

Kildens natur er også min og din egentlige natur.

Vårt mål er derfor å lære oss å akseptere, tilgi og gi slipp på alt det som ikke tjener oss slik at vi kan elske alt og alle betingelseløs. Kilden dømmer ikke og deler ikke ut skyld, det er det vi som gjør. Den kan simpelthen ikke det fordi den er KJÆRLIGHET!, Men den  ser på oss som de små barn som skal lære hva kjærlighet er.

Vi er ikke prisgitt krefter utenfor oss selv, slik vi har trodd i tusenvis av år. Vi har ikke forstått kildens natur fordi vi aldri har forstått vår egen vidunderlige storhet og skaperkraft. Vi er enormt store!! Fordi vi skaper våres egen virkelighet.

Hver og en av oss er skapere av vårt eget univers, det vil si at det myldrer av trosformer som har dannet vårt liv. Disse nedarvede tankemønstrene om vår tilfeldige skjebne, sitter enda svært dypt i de fleste av oss. Når vi vokser inn i våres storhet, er vårt mål å bli som Kilden, som GUD. Det er det eneste vi ønsker i våres hjerter å kunne bli denne kjærligheten.

Bare da er vi i fullkommen balanse og kan finne våres gudekraft. Bare da kan vi overskride alle våres begrensning.

 Det som holder oss borte fra å være som kilden , er først og fremst at vi ikke elsker oss selv. Hvorfor er det så vanskelig å elske oss selv? Vi sitter inne med så mange feilkodinger. De fleste av oss har vokst opp med holdninger som sier at det å elske seg selv er egoistisk. For å komme til målet må vi grei å forstå de mekanismene som får oss til å være egoistiske. Det å elske seg selv er ikke egoistisk, det er det motsatte.

Det er det at vi ikke elsker oss selv, som får oss til å kritisere andre. Det er vår egen ubeviste bagasje av smertefulle minner som skaper disse overbevisningen om at vi ikke fortjener, at vi bør skamme oss, at vi er mindreverdige, at vi har skyld, at vi er redde, som får oss til å føle oss små og som får oss til å handle på måter som skal kompensere for følelser av litenhet. Det er da vi oppfører oss egoistiske. Fordi det er da vi er lengst borte fra kjærligheten.

 For å kunne vokse inn i vår storhet, må vi gjenkjenne hva det er som ikke tjener oss slik.  Hva er det som holder oss borte fra å være i kjærligheten?

Det at vi kan velge å være som kilden, GUD, KJÆRLIGHETEN, er jo noe vi alle vil. Vi alle lengter så sterkt etter å få være, bli dette fantastiske gode varme lyset. Det er helt nødvendig å søke innover i seg selv. Det finnes ikke noen annen vei. Alt annet er illusjon.

Og  veien dit inn finner du med blant annet ved å observere hva som skjer i ditt ytre liv og hvordan du reagerer følelsemessig på det. Fordi det er dine egne sterke ubeviste tankemønster som skaper hverdagens bølgedaler.

Det er disse følelsene dine som forteller deg hva det er som du sitter fast i. Det er disse minnene som får de smertefulle episodene du trenger å se på til å bli ditt liv. Fordi de er ditt liv. Fordi de trenger å bli forandret. Det er slik vi kan lære å forandre oss.

Det er viktig å forstå at ALLE har oppgaver som tjener vår vei. Det er alle de tingene i livet våres som vi ser på som negativt. Negative hendelser, negative personer. De som målbærer mørket, gjør det for at vi skal velge lyset.

Det som vi opplever som negativt, er der for at vi skal velge det bort! Akseptere og gi slipp! Den viktigste leveregelen i årene som kommer!

Så hva trenger vi å gjøre for å komme oss videre inn i kjærligheten?

Hvordan skal vi lære å akseptere hverandre?

Lære oss å Akseptere ALLE, hvordan kan du det?

Ved å fordøm disse hendelsen??

 Ikke omgås disse menneskene som du ikke liker, som sårer deg??

Skjerme oss fra å bli såret??

Hvem lurer du??

Kjærligheten, deg selv eller egoet??